Masteroppgave om fôropptak hos GNS og NKS

Publisert av Tor Olav Stuve Blekenberg den 20.09.21. Oppdatert 11.10.21.

Oppgåva i sin heilhet finn du på https://hdl.handle.net/11250/2772294

Last ned PDF av heile oppgåva https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/bitstream/handle/11250/2772294/Masteroppgave%20Marit%20Elise%20Smith%20Eidet.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Sammendrag
I Norge holdes sauen inne i perioder utenom sommerhalvåret, og grovfôr er den viktigste fôrressursen i innefôringsperioden. Kunnskap om fôropptaket er derfor viktig for å kunne lage en fôrrasjon som er tilpasset de enkelte dyra. Fôropptaket hos det enkelte individ avhenger av både av kroppsstørrelse og produksjon. I en surfôrbasert fôrrasjon har blant annet gjæringskvalitet, botanisk sammensetning og høstetidspunkt på graset, en stor innvirkning på fôropptaket.

 

Denne oppgaven baserer seg på fôropptaksregistreringer fra et forsøk utført ved Senter for husdyrforsøk NMBU, i forbindelse med prosjektet ‘Strategies to mitigate GHG emissions from pasture-based sheep systems (Grass to gas)’. Forsøket gikk over to perioder i årsskiftet 2020/2021, og det ble det brukt to forskjellige saueraser, norsk kvit sau (NKS) og gammalnorsk spælsau (GNS), med totalt 20 søyer fra hver rase. Det ble også brukt to forskjellige surfôrkvaliteter (tidlig og normalt høstetidspunkt), og hver søye byttet surfôr ved overgang til ny periode. Fôropptaket ble registrert kontinuerlig via et system fra BioControl.

 

Formålet med oppgaven var å undersøke hvordan de to surfôrkvalitetene virket inn på fôropptaket, og om det var forskjeller mellom NKS og GNS. Fôropptaksregistreringer på GNS kan også bidra til økt kunnskap om rasen. I tillegg ble det undersøkt hvordan fôropptaket varierer gjennom døgnet for de to rasene, hvordan fôropptaket blir påvirket av kroppsvekt, og kroppsvekt innen rase.

 

Resultatet viste at det var en signifikant forskjell i fôropptak mellom de to surfôrkvalitetene, og fôropptaket var størst på tidlig høstet surfôr, både for NKS og GNS. Metabolsk søyevekt hadde signifikant effekt på fôropptak, og de tyngste dyra spiste i gjennomsnitt mest i løpet av et døgn. Det var ulikt fôropptak gjennom døgnet for de to surfôrkvalitetene, og normalt høstet surfôr hadde to tydelige topper når det ble tildelt nytt fôr, om morgenen og ettermiddagen. Tidlig høstet surfôr hadde en jevnere kurve gjennom døgnet, og dyra spiste også mer av denne kvaliteten om natta. Metabolsk søyevekt var den største raseforskjellen, og forskjellene i fôropptak mellom de to rasene kan i stor grad forklares av forskjeller i vekt og kroppsstørrelse.